Eleven og den nye mediehverdagen

Dagens elever er ikke passive mottakere av etablert kunnskap. I dagens digitale virkelighet blir veien til imens vi går – og elevene er med på å skape veien selv. Henger dagens lærer etter eleven som et blafrende slips når den digitale kompetansen er under lupen?

Mer enn ferdighet
Soilikki Vettenranta påpeker essensen av utfordringer rundt digital kompetanse i dagens skole. Digital kompetanse er mer enn tekniske ferdigheter – hun definerer mediekompetanse som ”de kunnskaper, de ferdigheter og den kyndighet som er nødvendig for å tolke medier og medietekster gjennom analyse, evaluering og kritisk refleksjon. (Vettenranta 2007, s 18). Elevene trenger ikke bare evne til å bruke digitale verktøy, men også innsikt og kritisk vurderingsevne. Ungdom i dag kalles med rette nettgenerasjonen – de er en del av den stadige utviklingen av mediene rundt oss.

Eleven og Web 2.0
Nettgenerasjonens kultur er interaktiv, basert på aktiv deltakelse og ikke på en tilskuerposisjon. (Tapscott 1998). Denne påstanden fanger opp essensen i Web 2.0 – mediebrukeren er en aktiv bidragsyter og er med på å forme sin egen medievirkelighet. Elever i dag har ikke skolen som øverste autoritet på kunnskap om verdensveven, de skaper og lærer gjennom egen aktivitet. Læreren blir ikke nødvendigvis en autoritet på mangfoldet på internett – men har en viktig rolle som veileder for trygg og forsvarlig nettbruk.

Lærerens rolle
Utfordringen for lærere i dagens skole i denne sammenheng er vel strengt tatt å henge med på elevenes utvikling og kunnskap, for ikke å snakke om siste nettfenomen. I tillegg til å inneha en grunnleggende digital kompetanse, man må stadig henge med på siste nytt i cyberspace. De unge lever i grensesnittet der de formes som personer, samtidig som de selv former verden. Mediene blir redskaper i en livslang læringsprosess som er nødvendig i et samfunn i kontinuerlig endring. Læreren blir i følge Vettenranta en veileder og en tolk i mediekulturens uklare farvann. (Vettenranta 2007, s 31).

En uutnyttet ressurs?
Mange elever sitter i dag på en betydelig kompetanse som overgår læreren som skal veilede dem. Utfordringen er at voksne ikke rådfører seg med ungdommen om hvordan man på en god måte kan sikre en forsvarlig utvikling. Vettenranta påpeker at unge ikke har en stemme i den digitale utviklingen i skolen. De er usynlige ved planleggingen av informasjonsteknologi som gjelder deres egen framtid. (Vettenranta 2007, s 16) Vettenrantas påstand om at kyndige elever er en verdifull ressurs i det nye medielandskapet (Vettenranta 2007, s 23) kan underbygges med et konkret eksempel; i Fet kommune har skolene egen wiki. Denne brukes av elever, foresatte og lærere. I kulissene sitter en tidligere elev, enda ikke ute av skolesystemet, og bidrar til drift og utvikling. Med en digital kompetanse enhver lærer kan, eller bør, misunne.

Nå kan en jo spørre seg om hvordan denne oppsummeringen kan lenkes til mine tanker om og forventninger til DKL104-emnet Medieproduksjon? Det er jo såre enkelt. Jeg har veldig lite lyst til å ende opp som slips! Så da er det jo bare å oppdatere seg på best mulig måte.

Tapscott, Don 1998. Growing up digital: The rise of Net Generation. New York: McGraw-Hill.
Vettenranta (red.) 2007, Mediedanning og mediepedagogikk, Gyldendal Akademisk.